Innledning
I 1981 ble det startet et regionslag for konkurranse-sykling i Trøndelag. Klubben fikk navnet CK NOR. Navnet NOR kommer fra Norrøn mytologi, og er navnet på andre sønn til Kvænlandskongen. Vi ønsket å kalle klubben for "Team Trøndelag", men det navnet ble ikke godkjent i krets-og forbund. Det var spesielle kriterier for navn-valg på idrettslag. (By, bygd, og lignende, pluss Norrøn mytologi)
Grunnen til at klubben ble startet var at sykkelsporten i Norge hadde begynt å organisere seg etter et "profesjonelt" mønster i siste halvdel av 1970 årene. Det gikk ut på å samle de beste syklistene i noen få "eliteklubber", for å kunne skape betingelser som gjorde det mulig å vinne nasjonalt og hevde seg i internasjonal konkurranse.
Trøndelag hadde fortsatt sine tradisjonelle sykkelklubber i hver by og tettsteder/kommunesenter. Etter hvert som disse klubbene fikk frem gode syklister ble de "kjøpt opp" av "proffklubbene", sør i landet. Dette ønsket sykkelledere i Trøndelag å sette en stopper for, eller i hvertfall begrense.
Derfor ble CK NOR startet som et regionslag med et tilbud til syklister fra Trøndelagsfylkene. Formålet var å beholde de beste syklistene fra Trøndelag i Trøndelag, og gi de et sportslig opplegg som "match`et" klubbene sørpå.
Klubben bestod i 8 år, og var i de årene en sportslig suksess. Det ble gjort noen forsøk på å drive klubben videre etter 1988-sesongen, men det lykkes ikke å bygge det fundamentet som skulle til for å drive en klubb på det nivået. Etter 1990 har det ikke vært drift-eller sportslig aktivitet i klubben. Navnet, CK NOR, har bare eksistert som "nedfryst" historikk i krets-og forbundets arkiver.
Oppstartsfasen
Olav Aune, Leif Sveberg, Arvid Dahl og Ivar Arne Mjøen var de første som startet reelle diskusjoner om mulighetene for å kunne etablere et sykkel-regionslag for Trøndelagsfylkene. Mange i sykkelmiljøet mente mye om dette og det oppsto både med-og motkrefter. Avisene hengte seg på, og det ble mange friske meningsutvekslinger. Det er jo ikke problemfritt å danne et lag/en modell der vi nødvendigvis måtte rekruttere ryttere fra lokale klubber. Klubber som la ned et stort arbeid i klubbdrift og utvikling av ryttere.
Uansett, flere personer "tente" på ideen og på ettersommeren 1981 ble det dannet et interimstyret for å relitetsbehandle ideen. Entusiasmen og viljen til å få dette til var stor, og startskuddet gikk egentlig ved dannelsen av interimstyret.
Det ble etablert et godt grunnfundament, gode sponsorer, talentfulle ryttere, et godt støtteteam og gode trenere, samt et styre/ledelse med mye erfaring fra sykkelsport og ledelse.
Vår trener hadde lang erfaring fra toppidrett, samt undervisning og forskning. Andre miljøer og enkeltpersoner som klubben samarbeidet med var; -Sintef (luftmotstand, sittestilling og platehjul) og Knut Knudsen på utstyr, teknikk, taktikk.
Alle var entusiastiske og la sine kunnskaper og kunnskapsnettverk i "potten". Organisasjon, visjon, mål og strategier ble utarbeidet, og arbeidet
startet med stor entusiasme. Målene, strategiene og organisasjonen holdt, teknisk sett, mål. Det var et like bra opplegg som klubbene sørpå hadde, de aktive var seriøse i sitt treningsarbeid, og resultatene overgikk alle målsettinger.
Styret og Administrasjonen
Følgende ble valgt til CK NOR`s første styre høsten 1981:
Formann Ivar Arne Mjøen
Nestformann Arvid Dahl
Sekretær Trine Mjøen
Kasserer Leif Sveberg
Styremedlem Steinar Brujordet
Styremedlem Olav Aune
Styremedlem Inge Eriksen
1.vararepresentant Arve Haugen
2.vararepresentant Knut Fordal
Olav Aune var en av initiativtakerne og drivkreftene i klubben. Hans firma, Aunes Karosseriverksted A/S, sponset klubben i flere år og firmalokalene fungerte som "klubbhus".
Ivar Arne Mjøen var formann i 5 år, og vararepresentant i 2 år. I tillegg inngikk han i det sportslige lederapparatet som en av flere faste ledere på ritt.
Iver Johansen, som var aktiv i 1982 og 1983 ble valgt inn i styret foran sesongen 1984. Iver var også formann i klubben i 1985 og 1986. Kunnskapsrik og miljøskapende, en viktig ressurs.
Steinar Brujordet var styremedlem, men først og fremst klubbens "Super-Mek."
Han la ned et stort arbeid som mekaniker og leder på de fleste ritt. Altmuligmann med et stort register.
Leif Sveberg var med som kasserer i alle år. Med sin brede idretts- og dommerbakgrunn var han en viktig støttespiller og bidragsyter i klubben.
Kjell Bjertnes, styremedlem i 1985 og 1986, var en viktig støttespiller. Han stilte ofte sin privatbolig i Portveien 2 på Elverum, ("Portveien Sportell"), til CKNOR`s disposisjon. Det var et fast stoppested på de fleste av våre bilturer mellom Trøndelag og Østlandet (og det var ikke få`), ofte inkludert overnattinger og kosten.
Arvid Dahl, nestformann i mange år, representerte den "tyngste" erfaringen. Han hadde praktisk og administrativ erfaring fra mange idretter. I tillegg til sin arbeidsinnsats var han klubbens rolige og myndige stabiliseringsfaktor når temperaturen av og til nærmet seg kokepunktet.
Andre personer som hadde betydelige administrative og sportslige oppgaver var;
Ole Johan Vold, Kjetil Engan, Alf Nygren og Grethe Røsok. Ole Johan, Alf og Kjetil hadde også rittlederoppgaver for klubben
Ryttere i CK NOR i perioden 1981 -1989:
Det startet i 1981/1982 med:
Terje Gjengaar 1982 - 1986
Atle Kvålsvoll 1982 - 1987
Torje Alstad 1982 - 1986
Iver Johansen 1982 - 1983
Bjørn Idar Ekren 1982 - 1983
Foran sesongen 1983 rekrutterte vi en rytter til:
Olaf Lurvik 1983 - 1987
I perioden 1984 tom 1988 kjørte i tillegg følgende ryttere for CKNOR:
Tom Knudsen 1984 - 1988 -
Bjarne Johansen 1986 -1988 -
Arild Andersen 1987 - 1988 -
Trond Kristian Karlsen 1988 --
Inge Johansen 1988 --
Sportslig ledelse og øvrig støtteapparat
Trener Elling Finnanger
Teknisk rådgiver Knut Knudsen
Mekaniker Steinar Brujordet
Fysioterapeut Kolbjørn Jensås
Lege Atle Skjetne
Materialforvalter Hank Sport A/S
Dette var et støtteapparat i toppklassen. Steinar "SuperMek" Brujordet er nevnt annet sted. Knut Knudsen bistod med kanskje "Norges" beste rådgivning etter en avsuttet karriere med store meritter. Knut kunne sykkel`. Kolbjørn Jensås var mer enn fysioterapeut for CK NOR. Han var mye med på ritt og samlinger for å bidra med sin fagkunnskap på helsesiden, men like mye som støttespiller og bidragsyter på mange felt.
I starten visste nok ikke aktive og klubbledelsen at vi hadde sikret oss en av Norges aller beste trenere. Elling Finnanger var en glimrende trener og viktig faktor for miljø, verdier og utvikling av klubben. Han jaktet hele tiden på tiltak, miljøer og kunnskap som kunne bidra til å gjøre oss bedre.
I perioden 1983 – 1989 hadde i tillegg følgende personer sentrale verv og oppgaver i CK NOR.
Leger Ivar Seland og Per Solem
Ernæring og Kiropraktikk Georg Furuknap
Trener og sportslig leder: Terje Gjengaar. I tillegg til en flott aktiv
karriere ble Terje klubbens trener i 1987 og 1988.
Sponsorer
CK NOR inngikk avtale med følgende sponsorer i 1981/1982:
Hovedaponsor:
Peugeot v/Bertel O Steen A/S
Delsponsorer:
Prøven Bil A/S
Frimann-Dahl A/S
Hank Sport A/S
Savalen Fjellstue
Disse fortsatte og støttet klubben i flere år.
Foran sesongen 1983 ble;
DBS v/Jonas Øglænd ny hovedsponsor. 1983 - 1988
Aunes Karosseriverksted A/S ble ny delsponsor.
Andre hovedsponsorer:
Postsparebanken, ------------------------------------- 1987 – 1988
PostBankens representant, William Karlsen var en ivrig sportsmann
og han var ofte å se på ritt og på våre samlinger.
Storebrand-Norden
Forretningsbanken A/S, Fokus Bank
Andre delsponsorer:
Vingreiser
Club Roma Sportssenter
VM – Nutri
Ford, Gaden & Larsen
Royal Products
Knut Knudsen A/S
"Portveien Sportell" v/Kjell Bjærtnes
I tillegg til sponsorenes meget positive, økonomiske og materielle støtte, arrangerte klubben lotteri og ga årlig ut sitt klubblad med svært mange annonser.
Dette ga et godt tilskudd i klubbkassa.
Resultater 1982 – 1988
Totalt sett var de 8 (10) årene en sportslig suksess.
Gjennom vinteren 1981, 1982 ble det nedlagt et meget godt treningsarbid og selve sesongoppkjøringen ble lagt til Italia.
I det første året, 1982, fikk vi en pangstart. Første Norgescup helga vant Terje Gjengaar 2 av 3 ritt. Totalt vant klubben 8 enkeltseire og sammenlagt i Norgescupen. Terje Gjengaar vant. Atle Kvålsvoll ble nr. 5 og
Torje Alstad nr. 13. Vi kapret 3 NM medaljer, bl.a. sølv på 18 mila og i lagtempo, og vi hadde 3 ryttere på det norske landslaget.
Slik fortsatte det i 1983, 6 enkeltseire i Norgescupen. Terje Gjengaar vant dobbelt i Molde og en suveren seier på 2. etappe i Rikstoto Open, foran Fransesco Moser. Terje Gjengaar og Atle Kvålsvoll ble uttatt til VM og Wilhelm Tell Grand Prix. Nå var ikke bare internasjonal deltakelse et mål. Våre ryttere begynte også å hevde seg godt på internasjonale resultatlister.
VM medalje i vår andre sesong:
Norge, med Terje Gjengaar på laget kjørte en fantastisk lagtempo og vant bronsjemedaljen. Selve kronen på verket i en flott sesong.
Terje ble nr. 2 i Norgescupen. Atle igjen nr. 5.
CK NOR var på svært kort tid blitt en dominerende klubb i sykkel Norge.
Vi fungerte veldig godt som lag. Terje, Torje og Atle oppnådde de beste resultatene i større ritt. Men, det hadde ikke vært mulig uten at vi fungerte som et "profft" sylkkellag. Iver Johansen og Bjørn Idar Ekren var viktige arbeidsjern i feltet og har en stor del av æren for resultatene. I tillegg hevdet de seg selv bra og vant flere seire i lokale ritt.
Sammen med de aktive utgjorde trener og øvrig støtteapparat et meget sterkt team. (Team Trøndelag)
I 1984 og 1985 fortsatte vi å være i teten i de rittene vi deltok i nasjonalt. I 1984 ble Atle og Terje uttatt til OL i Los Angeles. Atle kapret her en meget respektabel 20. plass i fellesstartrittet. Torje og Olaf kjørte Fredsrittet med gode resultatrer. I 1985 hadde vi hele 4 mann med i VM.
Samme året opplevde vi også at Atle kjørte flere etapper i den gule ledertrøya i det største svenske etapperittet – Postgirot Open. Og det med en rekke proffer, blant annet Bernard Hinault i feltet. Som en liten kuriositet kan det nevnes at formannen – Iver – en kveld mitt under rittet fikk telefon fra en person som bare snakket fransk (heldig da at Iver var i avslutningen av sine mellomfagsstudier i fransk), og som presenterte seg som Luis Ocaña. De innvidde vil vite at Luis Ocaña vant Tour de France i 1973 og var en av de få som noensinne kunne utfordre Eddy Merckx i fjellene. I 1985 var Ocaña sportsdirektør i det spanske profflaget Fagor, og han ville settes i direkte kontakt med Atle. Iver kunne ikke ordne den kontakten der og og da, men fikk i stedet Ocaña til å sende et skriftlig tilbud, noe som etter hvert skjedde, uten at det førte til noe videre i den omgangen.
I 1986 vant Olaf Norgescupen sammenlagt etter glimrende kjøring i cup-avslutningen i Molde. Atle blr nr.3 og Terje nr.4. Snakk om CK NOR dominans. Atle ble også nr.3 sammenlagt i etapperittet Rheinland-Pfalz, meget sterkt internasjonalt resultat. Terje ble nr.4 i Nordisk Mesterskap.
Torje vant Horten Grand Prix.
I NM på Levanger stilte CK NOR med et sterkt mannskap (til og med formann Iver var på startstreken). Mot slutten av løpet går Atle sammen med Atle Pedersen i brudd. Bruddet holder inn til mål, men Atle P vinner med Atle K på annenplass. Terje vinner spurten i hovedfeltet og blir nr. tre. For å gjøre historien komplett kan det nevnes at Iver har et rivende spurtoppgjør med en annen sykkelformann – Sverre Ekås, Glåmdal – om 45.-plassen, et oppgjør Sverre vinner med en dekkbredde.
Fra sesongen 1987 står følgende å lese i CK NOR`s årsberetning:
Allerede i februar reiste våre ryttere til Frankrike for en vel 2 mnd. lang treningsperiode, inkludert rittdeltakelse. Derfra kom hyggelige meldinger om flere toppresultater.
Aldri har vel Norsk Sykkelsport hatt jevnere toppresultater internasjonalt enn i år, og gledelig er det at rytterne fra CK NOR har spilt hovedrollen ved de fleste anledninger.
I iternasjonale landslagsoppgaver for Norge åpnet det med 6.plass til Atle og 12.plass til Olaf i Settima-Bergamasca (Italia). Det fortsatte med Fredsrittet, (Øst-Tyskland , Tsjekkoslovakia og Polen.) (15 etapper). Olaf ble nr.15 sammenlagt, Atle nr.21. I tillegg hadde de flere etappeplasseringer blant topp 10.
Tom Knudsen og Bjarne Johansen kjørte meget bra i etapperitt i Finland. Tom tok en glimrende 2.plass, Bjarne ble.9. Arild Andersen debuterte for Norge, med bra innsats i Klarãelvsloppet. I Postgiro Open i Sverige, stort ettapperitt med profesjonell deltakelse, ble Olaf nr.6, Atle nr.9 sammenlagt. De hadde dessuten plasseringene, 4., 6., 7., og 8. på enkeltetapper. I Reinland-Pfalz kjempeåpnet Atle og Olaf med 2. og 6.plass på 1.etappe. De kjempet hele rittet (14 etapper) i toppen mot Østtyske verdensmestre og store deler av verdens øvrige amatørelite. De endte til slutt på henholdsvis 5.plass, Atle, og 6.plass Olaf. Begge var under 1 minutt etter vinneren.
Alle de 4 største etapperittene tatt i betraktning, er det ingen overdrivelse å si at Olaf og Atle har tilhørt de 10 beste etapperytterne i verden i år.
Under Nordisk mesterskap i Finland dominerte rytterne fra CK NOR. Bjarne tok sølv i fellesstarten, Olaf ble nr.4. I 100 km lagtempo ble det suverent gull til Norge med Atle og Olaf på laget. Postsparebanken Grand Prix (6 etapper) ble CK NOR`s fra start til mål. Etter at Olaf hadde vunnet prologen var vi med i teten hele veien. På siste etappe, (mange harde stigninger), gikk Olaf og Atle i "brudd" allerede etter 2 mil. De kjørte "solo" i 12 mil og vant suverent. Olaf nr.1, Atle nr.2, i tillegg ble Bjarne nr.6. Sammenlagt vant Olaf foran Atle, og Bjarne fulgte opp med en sterk 4.plass.
Dermed ble alle 3 uttatt til VM. I lagtempo VM kjørte Norge inn til en sterk 8.plass med Olaf og Atle på laget. Fellesstarten ble ikke like vellykket. Etter å ha vært med i teten hele veien ble det en særdeles tøff avslutning, mange svinger og kneiker, stor fart og mange velt. Atle og Olaf endte til slutt på 30. og 32. plass, dog ikke mer en 40 sek. bak verdensmesteren, men det teller liksom ikke. Bjarne hadde uhell og måtte bryte.
Etter VM leverte Olaf sterke saker og vant 3 ritt i Frankrike.
Nasjonalt vant vi i 1987 flere ritt enn noen gang tidligere. Norges-Cup rittene med mer, endte som følger:
Fossen Grand Prix: Nr.1 Olaf. , Nr.3 Atle.
Bærum Grand Prix: Nr.5 Arild
Hogos Grand Prix: Nr.1 Arild , Nr.2 Tom
Grorud Criterium: Nr.1 Arild , Nr.3 Atle CK NOR vant alle spurtrundene.
Grorud Rundt: Nr.1 Atle , Nr.2 Olaf
Trøndersk Sykkelf. Nr.1 Tom
Trøndersk Mestersk. Nr.1 Atle , Nr.2 Tom Nr.4 Bjarne
Gilde Grand Prix Nr.1 Atle Nr.4 Olaf Nr.6 Tom
Vestfold Grand Prix Nr.3 Tom Nr.6 Atle Nr.9 Olaf
Verdal 2 dagers Nr.1. Arild
ABC Grand Prix Nr.4 Arild , pluss 2. og 3. plass på enkeltetapper.
Tyrifjorden Rundt Nr.1 Arild Nr.2 Olaf
NM tempo Nr.7 Olaf , Nr.8 Atle Nr.11 Tom
NM felles Nr.2 Olaf , Nr.3 Atle Nr.9 Bjarne Nr.10 Tom
Cup-avslutningen Nr.3 Bjarne Nr.4 Olaf Nr.5 Olaf Nr.8 Atle
Norges-cupen 1987 Nr.1 Olaf , Nr.3 Atle Nr.13 Arild Nr.16 Tom
1988 sesongen:
Høsten 1987 underskrev Atle og Olaf proffkontrakter. Dette behandles i et senere kapittel. I CK NOR rekrutterte vi 2 nye ryttere, Trond Kristian Karlsen og Inge Johansen. Målsettingen for 1988 var fortsatt høy, selv om det ville være umulig å erstatte Atle og Olaf på en sesong. Ut i fra forutsetningene ble det en sesong med mange fine resultater, og unge ryttere i fin utvikling.
Tom Knudsen innledet sesongen med en glimrende seier i Frankrike, og vant i tillegg Norgescupritt i Bergen. Han hadde flere oppgaver for det Norske landslaget, bl.a. Østerrike Rundt (28. plass) og Norrlandsveckan i Sverige. Han ble også nr.5 i Postsparebanken Gran prix. Bjarne Johansen vant Bruborg Rundt og ble toer i Roserittet (Norgescup). Han vant Meråkerrittet, og avsluttet sesongen med en glimrende 9.plass sammenlagt i etapperitt i Australia. Arild Andersen vant Lørenskog-sprinten og ble nr.2 i Grorud Rundt. (Norgescup). Han vant også et gateritt i Tromsø. Trond Kristian Karlsen ble Norgesmester på 4000m bane. Han vant Trøndersk 3-dagers, ble toer i Lørenskogsprinten og nr.5 i ABC Grand Prix. Inge Johansen ble nr.8 i Grorud Rundt, Olav Thon Grand Prix og Postsparebanken Grand Prix. Han tok også to fine 4.plasser i Bane NM.
CK NOR ble bste klubblag i Postsparebanken Grand prix, 3.plass, bare slått av Norges landslag og Sovjet.
Som jeg innledet, avslutter jeg. I disse årene oppnådde CKNOR sportslige resultater langt over forveningene og målsettingen. For oss, i denne perioden var våre planer/strategier og vårt arbeid, en stor suksess.
Klubbens "indre liv"
Litt om hverdagsarbeidet, kultur, holdninger, verdier og utvikling.
Jeg vil her belyse litt av klubbens arbeid, fordi det å starte og utvikle et team til å hevde seg innen toppidretten, er hardt, kunnskapsbasert arbeid over tid. Resultatene er bare "fruktene" av en enorm arbeidsinnsats. Det er den "usynlige" innsatsen i hele teamet, hver dag, som er grunnlaget for det som skjer i konkurransene. Trening og tilrettelegging i alle ledd.
Selv om klubbens drift og spotslige resultater, var et opplegg som ga fantastiske resultater, var ikke alt bare "fryd og gammen". "Det e`itjnå som kjæm tå sæ sjøl" synger Hans Rotmo. I CK NOR var det også flest hverdager. Når gode resultater presteres nesten fra dag en, er det en stor utfordring å gjenskape resultatene og helst utvikle seg til å bli enda bedre. Vi hadde en overordnet målsetting om "å være i forkant av utviklingen."
Det letteste er å formulere målsettinger. Gjennomføringsprosessen er mer komplisert og krever en organisasjon som er "sulten", utholdende, kunnskapssøkende, ydmyk, og glad i utvikling - og endringsprosesser.
I 1984 begynte det å "butte i mot". Selv om klubben fikk med to ryttere til O.L.
i Los Angeles, og vi fortsatt hevdet oss i toppen i nasjonale ritt, ble sesongen totalt sett en sportslig stagnasjon. Vi ante konturene av en gryende nedtur. Etter 3 år med knallhard jobbing på alle felter er det alltid en fare for mental -og miljømessig slitasje. Dette er det viktig å være oppmerksom på, kunne håndtere og forebygge.
Nye problemstillinger oppstår hele veien;;;… gjør alle jobben sin, skal vi endre på rollene i laget, hvem skal være kaptein. Fellestartsykling er lagidrett med individuell vinner, og det i seg selv er en stor utfordring. Hvem er mest synlig, hvem får mest ros, er påskjønnelsen i forhold til innsatsen? Hva føler og mener hver enkelt i forhold til fellesskapet? Dette er faktorer i stadig bevegelse og dialogen her må hele tiden være åpen og utviklingsorientert.
På årsmøtet høsten 1984, ble erfaringene fra de 3 første årene diskutert, og nye offensive planer ble lagt og optimismen rådet igjen. 1985 ble også en sportslig bra sesong, men fremgangen ble ikke helt som forventet. Alle diskusjoner og tiltak ga ikke de forventede resultater, men kompromisser ble inngått og "livet gikk videre". Skulle vi utvikle oss videre og ta nye steg var det behov for en mer omfattende endringsprosess.
Heldigvis var det fortsatt glød og energi igjen i gruppen. Grunnfundamentet, klubbkultur, grunnverdier og ikke minst formål var såpass sterkt forankret at lederne og de aktive greide å samle seg om en "ny giv". Klubbens trener, Elling Finnanger, var hoveddrivkraften. Med støtte fra ekstern kompetanse, kunnskapsmiljøer og forskning utløste han endringsprosessen. Det ble gjennomført fellesmøter/diskusjoner og "medarbeidersamtaler" med alle som var sentrale i miljøet. Dette resulterte i en handlingsplan på 10 punkter:
1. Større fokus på laget
2. Synlig.
3. Ros
4. Bonus/premiering
5. Flere vinnere. (Flere fikk prøve seg som "kaptein")
6. Østerdalens kvalitetssikring
7. Konfliktkultur
8. Medarbeider-/utviklingssamtaler
9. Miljø og trivsel
10. Vi skal være i forkant av utviklingen. (Læringssulten)
Med dette greide vi å snu stagnasjonen til fortsatt utvikling og forbedring. Vi trente mye på å implementere handlingsplanen og lærte mye. Det ble mer og mer trygt og naturlig å møtes ved "vannhullet", (bl.a.Østerdalens kvalitetssikring), selv om ubehagelige tema ble tatt opp.
Begrepet Østerdalens kvalitetsikring: (En av lederne ga aktivitetene i Østerdalen dette navnet). De fleste Norgescupløp foregikk på Østlandet og vår økonomi tilsa biltransport, og dermed fikk vi mange timer sammen i bil. Derfor ble Østerdalen en arena for mye moro, kommunikasjon trygghetsskaping, læring og teambygging. (Oppfølging og kvalitetssikring av handlingsplanen).
Selve kvalitetssikringen var satt litt i system og gikk ut på følgende: Før vi krysset grensa til Trøndelag skulle vi gjennomføre en evaluering av det som skjedde i rittet. (Alle lederne ble kurset/trent i å lede samtalene). Her sjekket vi ut om alt hadde fungert, taktisk, teknisk, om alle hadde utført sine oppgaver osv.
Disse evalueringene ga grunnlag for ros og konstruktiv kritikk, for læring og forbedring. Og, det ble løst opp i eventuelle mellommenneskelige spenninger.
Refleksjon:
Oppturer betales ofte med nedturer, gleder og skuffelser veksler hele tiden, derfor er det en viktig del av arbeidet å hindre at nedturene går for langt, men bruke motgang som energikilde for nye fremganger. Slike faser, oppturer, stagnasjon og nedturer, oppstår vel på alle arenaer, i alle miljøer. For å komme videre handler det ofte om kunnskap, energi, utviklingslyst og en "vanvittig" stayer evne. Ligger inkluderende holdninger, humør og humor i båtten,,, er det gode vekstvilkår. Det er imidlertid mange utfordringer;: Eksternt blir konkurrentene bedre og bedre. Internt må klubbene ta de grep som er nødvendig for å "henge med", og helst være i forkant av utviklingen. Situasjoner som at; noen ikke opptrer iht til avtalte normer og oppgaver, noen ryttere ikke innfrir, og blir "sagt opp", nye kommer til osv, vil oppstå hele tiden. Individuelle behov og følelser må taes på alvor.
Konkurranse på dette nivået er "beintøft", derfor er det viktig å ha vedtatte og utkommuniserte normer og regler for å håndtere de mest "smertefulle" sakene på en åpen og ryddig måte. Det vil redusere faren for at ryttere og deres nærmeste "håpefulle" har urealistiske forventninger. Det er ikke alle gitt å ende opp i Tour de France, men man kan ha mye moro, og få med seg veldig nytting erfaring allikevel. Skuffelser og uenighet vil alltid oppstå, men ligger det en vedtatt og vel kjent strategi i bunn, for hvordan vanskelige saker skal håndteres, vil det oftest respekteres og etterleves.
1984-85-86 var viktige år for CK NOR. Der ble på en måte fundamentet for ny utvikling lagt. Resultatene, spesielt på høstsesongen var gode. Dette resulterte i ny hovedsponsor for 1987-88. De aktives treningsmoral var alltid på topp og vi opplevde store fremganger. 1987 ble et jubelår. (Ref. "resultatlista" over).
Men, med så gode nasjonale og internasjonale resultater oppstår nye problemstillinger osv osv osv, en utfordrende prosess, og en spennende arena å være aktør på………
"Æ å`n Olaf ha blitt proffa"
En ny problemstilling måtte håndteres.
Ganske tidlig på morgenen, tirsdag 13. oktober 1987, fikk jeg telefon fra Atle med følgende korte innledning: "Hainn Olaf å æ ha undertegna proffkontrakta". Det ble en kort pause, Atle ventet på reaksjonen. Den ble kanskje ikke som forventet. (5 år tidligere ville jeg vel eksplodert,,,….)
Atle og Olaf hadde aldri lagt skjul på sine ambisjoner, derfor hadde klubben allerede drøftet og inntatt en holdning til den problemstillingen. (Det var jo ikke problemfritt. Uten de 2 beste ville vi bli langt mindre attraktive på sponsormarkedet). Uansett, vi hadde innsett at dette var en del av en naturlig utvikling. Når klubber i Trøndelag avga ryttere de hadde utviklet til CK NOR, måtte det være like naturlig at CK NOR støttet de som ble proffaktuelle.
Vi i klubben var egentlig stolt av å kunne ønske 2 av våre ryttere lykke til i de profesjonelles rekker. Det var heller ikke noe B-lag de skulle begynne i, men ett av topplagene. Begge oppnådde gode resultater som proffer og fikk kjøre mange av de store klassikerne. Z laget vant Tour de France i 1990, både individuelt (Greg LeMond) og lag-konkurransen, med Atle på laget.
Klubben ble nedlagt, men kunnskapen og "sjelen" bestod.
Det ble gjort noen forsøk på å drive videre, bl.a. etter initiativ fra Nord-Trøndelag Cyklekrets. Med mange positive "ildsjeler" tilstede på et møte høsten 1989, fattet kretsen et enstemmig vedtak om å gjenoppta virksomheten i CK NOR fra 1990. Dessverre førte ikke dette frem….)
Jeg mener det ble utført mye "godt håndverk" i CK NOR. Vi lærte mye om teambygging, trening, endring og utvikling. Allikevel ble klubbens toppsatsing nedlagt i 1989. Slitasjen på ledersiden var nok større enn vi oppdaget og erkjente. Sterkt mediefokusert, svært resultatorientert, meget hard konkurranse og mange usikre faktorer med tanke på langsiktig eksistens. Vi måtte ha gode resultater for å få sponsorer slik at riktig aktivitetsnivå kunne opprettholdes. Det førte til stor belastning og press på en forholdsvis liten organisasjon. Arbeidet med mer langsiktige strategier, rekruttering av nye ledere og støtteapparat, ble viet for lite oppmerksomhet, ……..
…. men, ervervet kunnskap og opplevelser lever alltid videre……
Hva skjedde med individene i CK NOR?
Som nevnt ble 2 av de aktive profesjonelle i Frankrike. De lyktes bra og ble i det "yrket" i mange år. Erfaringen og kunnskapen er også kommet Norsk Sykkelsport og Norsk Idrett til gode gjennom Atle`s mange år som landslagssjef i NCF og leder i Olympiatoppen. Mange fra miljøet har har hatt verv i klubber og kretser. Andre igjen har anvendte sine kunnskaper og erfaringer fra disse årene på andre arenaer. Vennskapsbånd er knyttet for alltid, og mange møtes fortsatt i ulike sammenhenger.
En takk til Iver Johansen for god hukommelseshjelp i mitt arbeid med dette "historieglimtet" om CK NOR.
CK NOR, "Team Trøndelag" restartes i 2008
Jeg er både stolt og glad over at miljøet rundt Sykkelgymnaset på Melhus har valgt å "restartet" CK NOR, og utvikle lovende ryttere i ett nytt "Team Trøndelag".
Noen konkret råd skal jeg ikke begi meg ut på. Jeg har skrevet om klubbens drift og resultater i en tidligere epoke. Det fungerte bra den gangen. Dersom noe av "historiekunnskapen" kan anvendes i dagens team, er det bra. Men, nå er det en ny tid, og alt kan ikke alt gjøres på "gammelmåten".
Klubben har fått på plass ryttere, ledere, støtteapparat og sponsorer, et godt grunnlag er lagt for en fin utvikling. Atle sikrer kontinuiteten og sykkel-kunnskapen på toppnivå. Jeg kommer til å bli en interessert supporter, og gleder meg til å følge utviklingen i klubben.
Lykke til !
Med vennlig hilsen
Ivar Arne Mjøen
